Lukkeleg mamma

Eg trur eg må vere verdas heldigaste mamma. Det kjennast i alle fall slik! :) Eg er så umåteleg glad i mine to vidunderlege barn, at det nesten kan kjennast som om hjartet skal sprekke. Det blir varmt og stort og bankar energisk når eg kjenner etter kor glad eg er i dei. Og eg er så stolt! Jada, eg har sagt det før, og eg seier det igjen: det er lov å vere stolt! Det er lov å føle at det de har er heilt spesielt. At banda de har knytta er annleis enn andre sine. At dine barn er dei aller mest vidunderlege i heile verda. :) Det er lov!

Oktober er nesten over, og vi har hatt ein hektisk og fin haustmånad. Dette er den store bursdagsmånaden her i familien, og begge barna har fylt år. Tenk at Lillebror har vore her hos oss i over eitt år alt! Det er jo ikkje til å tru! Åh, så skjønn han er! :) Og Storesøster, som har blitt feira i det uendelege, kan ikkje hugse korleis det var her før han kom ut av magen. Det er rart, det! ;) Store, fine Lillebror og store, fine Storesøster. Dei aller, aller beste eg veit! Dei er jammen vel verdt å feire! :)

Det blir forresten snart ei feiring her på bloggen også. Eg bikkar 100 000 besøk når som helst! Oioioi!! Og dersom Følgerknappen min (Blogger sin...) hadde fungert, så hadde eg kanskje fått fleire følgarar også! Er det nokon som har samme problem som meg der, forresten? At følgarane ikkje viser? Uansett, følgarar eller ikkje følgarar, eg er så veldig glad for at så mange er innom bloggen min! Tusen, tusen, tusen takk! :)