onsdag 2. mars 2011

Mmmonstermamma..?

Har du nokon gong kjent deg som ein monstermamma?
Eg gjer det stadig vekk. Og det er eigentleg litt trist, for det er jo ikkje slik eg vil vere!
Helst vil eg ha umåteleg mengder meg energi til å gjere supermykje kjekt med både liten og stor;
lese bøker, leike på golvet, spele spel, kose, synge, bake, trille...og stort sett med eit smil om munnen og all verdens tid og ikkje noko stress. Men korleis skal eg få det til? Ja, eg har jo tenkt ut nokre svar sjølv, som for eksempel å sørge for nok søvn, trening og ei positiv innstilling til at det ikkje er noko stress...Men halloo! -eg legg meg for seint, står opp for tidleg, og i mellomtida ammar eg altfor mange gongar. Eg trenar, men altfor lite og sjeldan i frisk luft. Og eg stressar. Sånn er det berre. 
Så lurer du kanskje på kva desse bilda har med saka å gjere? Hehe..jo, i går var ein sånn monsterettermiddag. Sjølv om eg prøvde å la vere... Eg håpar Storesøster syns det gjekk greit, likevel!
Ho syns nemleg det var for gale at eg ikkje skulle få kake på bursdagen min, men den dagen var jo så hektisk at kakebaking var uaktuelt. Dermed lova eg at vi skulle bake muffins på tirsdag, før barne-tv. Storsøster fann nemleg noko på ein butikk, som vi berre måtte ha, og som ho har behandla som ein skatt. Dette kjem eg tilbake til om litt.. Men i alle fall, etter middagen i går var ho klar til baking, men Lillebror var utolmodig og svolten, og eg trengte ein bitteliten ettermiddagspause. Det var berre det at Lillebror ikkje hadde tenkt å gi seg med sutringa og skrikinga si, og eg vart meir og meir utolmodig. Så då kjem det vanskelege valget, det som eg lett slapp unna før med berre eitt barn: Kven skal eg skuffe? Storesøster eller Lillebror? Det vart jo etterkvart tydeleg at ikkje begge kunne få det som dei ville... Og som de der av bildet, så fekk vi baka muffins. Med ein hylande Lillebror i vippestolen, ei mamma som stressa og masa og var irritert for at Storesøster søla sukker på benken, og redd for at ho skulle miste egga i golvet, og sur fordi Lillebror hylte og hylte..
Stakkars, store, flinke, skjønne, gode jenta mi! Ho gjorde alt ho kunne for å blidgjere mammaen sin. 
Henta seg ein stol, vaska hendene, fann fram mjøl og bakebollar og muffinsformer. 
Åh, så viktig det er å fortelle ho at eg sett pris på det!!
Til slutt vart muffinsane pynta, Lillebror sov ein altfor sein dupp, og vi kunne kose oss. 
Berre eg og Storesøster. Så deilig! 
Og eg var heile tida bevisst - no er eg ein monstermamma! 
No Guro, no gjer du det bra..nei, ikkje slik Guro! 
Haha - ikkje berre Storesøster som får korreks, altså! ;)

Muffinsane vart pynta med rosa glasur, og på toppen kom dette fantastiske sukkeret. Det er rett og slett vanleg sukker, som det er tørka jordbær og blåbær og slikt oppi. Det luktar heilt nyyydeleg!
Vi kjøpte det forresten på ein herleg favorittbutikk her i byen:

Ønskar alle monstermammaer, 
monsterkjærestar og monstersøstre
ein fin og glad dag!

22 kommentarer:

  1. Ååå kjære deg, jeg kjenner meg så veldig igjen! En sang som "traff" meg på veldig var "Hverdag" av Louis Jacoby, du finner den på YouTube hvis du søker.
    Så søt storejente da, som vil være god mot mammaen sin! :)
    Ønsker deg en god dag!

    SvarSlett
  2. Er dessverre monstermamma skuffende ofte. Syns det er blitt mye travlere enn jeg trodde å ha to. Må innrømme at jeg er glad ikke Emilie også er bleiebarn.

    Litt sjalusi er det jo også fra storesøster sin side; noe som resulterer i mer monstermamma. Men noen ganger må man som i denne settingen velge og tilslutt finner man ut at man heldigvis også gjorde mye rett:)

    Jeg må nok også skrive et lignende innlegg snart; godt å få det ned på papiret vettu. Man skriver liksom monstermamma litt ut av seg og så kanskje hun blir borte i noen dager eller jaja kanskje bare timer...

    SvarSlett
  3. Å så herlig å lese at det er flere som er litt monster........
    Bra ting roet seg og det ble tid til kos ;)

    Ha en fin dag!!!

    SvarSlett
  4. Jeg er monsterkjæresten!! Huffameg

    Klem Pink lady

    SvarSlett
  5. Sånn er det å være mamma, og spesielt når man får mer enn ett barn! Man ønsker jo så inderlig å være den perfekte mammaen hele tiden men det går jo ikke an! Herlig med bloggere som skriver om mer enn bare solskinnsidene i lvet :-)

    SvarSlett
  6. Mon ikke det hører med til at være mor? Jeg plejer at lave sjov med det over for børnene og fortælle at det er den dumme del af jobet. Det kan vi så grine sammen af, bagefter, når hende den dumme er gået.

    KRAM

    SvarSlett
  7. Og jeg mener forresten at det ville antageligvis være skadelig for barn om foreldrene ALLTID var perfekte... ;-) De må jo være litt forberedt på en verden som ikke er perfekt, og som ikke alltid er klar for å sy puter under armene på de...

    SvarSlett
  8. Ja, dessverre, alle mammaer kjenner seg nok som monstermammaer innimellom. Det er ikke lett å være alltid oppmerksom, blid og positiv når man er sliten og lei selv. Helt tilfeldig at jeg tittet innom bloggen din, og her var det mye fint. Tror faktisk at jeg i innlegget fra barnedåpen skimter en strikket ribbetopp som jeg solgte på epla i høst også (?) :-) Ha en fortsatt fin uke, hjertelig hilsen Hanne.

    SvarSlett
  9. De fleste av oss er vel monstermammaer innimellom!! Men heldigvis er vi vel ikke det hele tiden?

    Ikke alltid så lett når man må velge mellom to barn og to ulike behov.

    Men det høres nå ut som om dere hadde det koselig til slutt:)

    SvarSlett
  10. Herlig å lese at det er flere monstermammaer der ute.. ;)

    SvarSlett
  11. Fin skildring av ei kjent problemstilling. Ikke lett å oppfylle alle krav og ønsker fra små og store... Monstermamma dukker titt og ofte opp hos oss og, og legger igjen masse dårlig samvittighet i mammahjertet. Heldigvis tror jeg monstermamma glemmes mye fortere av de små enn av mamma'n selv :-)

    Fint at det hele endte i ei kosestund for stor og liten.

    Ha en flott dag :-)

    SvarSlett
  12. Kæmpekram fra én monstermamma til en anden! Sådanne dage, sådanne dilemmaer kender vi vist alle til.

    ....De ser NYDELIGE ud de muffins med det fine lyserøde sukker! Prøv selv at blende mynte og sukker, tørre det i ovnen og lav herlig grøn myntesukker! Og det ganske og aldeles billigt. MUMS!
    Hav en god dag!

    SvarSlett
  13. Nå fikk du meg til å gråte... Her sitter jeg altså, og leser innlegget ditt mens jeg tørker tårer og hulker litt for meg selv. La meg si det sånn at disse barseltårene kommer lett for tiden, men likevel, jeg kjente meg bare så godt igjen... Men prøver å trøste meg med at det går over, og de små tåler litt stemningsforandringer av og til. Så godt det ble en "happy ending" med muffinskos da...:)

    Klem

    PS: Sukkeret så fristende ut, må innom der jeg også å se litt nå som formen er bedre; takk for tips:)

    SvarSlett
  14. Signerer Janne her, jeg :) Med en pupp ute, en trøtt 16dgr gammel jente som bare vil sove dagtid :) Og jeg har bare en å tenke på! Du har min fulle sympati..

    Men midt oppi det hele greier du å trylle frem et innbydende og "Guro'sk" innlegg. Du gir meg inspirasjon selv når jeg er på felgen!

    SvarSlett
  15. Hei Guro!
    Helsesøster sa til meg at når man føder et barn så føder man samtidig en stor dose dårlig samvittighet som varer livet ut (uff, det høres så dumt ut når jeg skriver det slik, men det hørtes så klokt og godt ut der jeg satt og smilte gjennom tårene). Alt vi gjør for barna våre gjør vi med de beste intensjoner, men av og til blir vi 'monstermamma' og det er da bare menneskelig.
    Vi har en bok som heter "When Mum turned into a monster" som tar for seg små episoder på en dag da mor og to barn gjør seg klar til besøk av en tante. Mor prøver å gjøre alt perfekt til besøket kommer mens barna roter og gjør alt vanskelig for mor. På hver side av boken vokser mor et ekstra grønt monster-kjennetegn som f.eks. hale, ører, pigger, villt hår, røyk osv. Hver gang jeg føler at jeg er i ferd med å bli et monster sier jeg til ungene at nå kommer halen til mamma ut osv. Da ler vi godt alle sammen.
    Dette ble verdens lengste kommentar tror jeg, men så godt å høre at vi er helt vanlige mennesker her i bloggeland også.
    Ha en fin uke videre.
    Klem

    SvarSlett
  16. du og du som jeg kjenner meg igjen!

    i dag har jeg hatt kjempedårlig samvittighet, fordi jeg gleda meg sånn til å komme hjem!!
    ikke så rart det tenker du kanskje, men grunnen til jeg gleda meg sånn var at jeg skulle komme hjem til tomt hus!!
    ingen unger, ingen..bare meg!
    salat til middag og bare gjøre akkurat det jeg ville..

    seff dårlig samvittighet fordi jeg gleda meg slik til dette..men man trenger bare litt luft av og til!

    synes du er flink jeg, som faktisk fikk laga muffins denne dagen likevel!
    og du har fått sydd masse fint i det siste!
    takk for at du fikk oss monstermammaer til å føle oss litt mindre monster, og litt mer vanlig :)
    klem!

    SvarSlett
  17. Hög igenkänning!! ;) min lilla tjej går och springer för fullt nu och jag hinner ingenting..

    Hinner inte ens kika in här, på mina favvobloggar och hinner knappt göra egna inlägg ;)

    Ha det gott!
    /Mia :)

    SvarSlett
  18. å, så jeg kjenner meg igjen! Men vi er bare mennesker vi mødre også, og tar vel litt mye ansvar på oss? Det viktigste er at ungene har en trygghet i bunn for at vi er glade i dem, trøster jeg meg med.

    SvarSlett
  19. Så fin blogg. Jeg har lagt meg til som følger, for her vil jeg komme tilbake. Jeg skal lese mer på innleggene dine når jeg får tid. Nå må jeg få sendt to gutter på skolen. Hilsen Christina

    SvarSlett
  20. Du er nok aaaaaltfor streng mot deg sjølv!! :D

    SvarSlett
  21. Monstermamma, kjenner meg igjen.
    Og godt å vite at man ikke er alene.

    SvarSlett
  22. Så utruleg herleg ærleg skreve! Og så på nynorsk! Det smittar til og med ;) Eg er sjølv frå nynorskkommune, men bokmålen tok overhand då eg flytta til vgs. Likar ærlege bloggar! Fortsett slik. Og eg er viss på at du for det meste av tida ikkje er monstermamma, det høyrer eg på samvitet ditt og medvitet ditt! Ha ein fin kveld :)

    SvarSlett



blogger template by lovebird