tirsdag 21. januar 2014

Heilt eventyrleg



Ein sliten, liten gut sovna på sofaen i dag, etter ei vidunderlig lita stund. Vi la oss godt tilrette på putene han og eg, og då han låg der i armkroken min var det nesten så vi låg nase mot nase. Mjuk og god, er han. "Mamma, no må du fortelle ei historie", seier han, og eg tenker meg om. Ja, eg vil gjerne fortelle eit eventyr, og treåringen ligg og frydar seg over historia om Gullhår, fantasifullt overbrakt og fargelagt, men utan andre bilder enn dei han sjølv kan skape inni seg. Han er trøytt, men eg måå fortelle ei historie til! Ei om det store, skumle trollet! Og eg fortel om trollet, det som var så stort og stygt, med ei lang og krokete nase og alt som høyrer til. Han nyt stunda, og det gjer eg òg. Etterpå syng eg for han. Stille og fint ligg vi i sofakroken, og medan eg syng vakre, gamle songar, fell han i søvn. Sliten etter gårsdagens og dagens påkjenningar. Slike stunder er gull!
Den Gode Historien
Eg har ei god venninne som er ein fantastisk forteljar, og ho held kurs slik at fleire kan lære å fortelle historier som berører og begeistrer. Alle som jobbar med menneske, og kanskje særleg alle som jobbar med barn, burde lære meir om korleis dei kan formidle gode historier. Så snart eg får sjansen er eg med! Klikk på bildet med den eventyrlege, vakre døra for å komme inn til Hege.

2 kommentarer:

  1. Herlig med slike sakte nære stunder. Også så fine de tell me a story settene er, nesten så jeg må springe på loftet å lage en variant.

    SvarSlett
  2. Så godt å kose seg med de små - nå når vi kan det... Ser at du er tilbake i blogginga - koselig :)

    SvarSlett



blogger template by lovebird