Storesøster og mormor er bestevennar.
Slike bestevennar som alltid er lukkelege når dei møtast.
Som kosar og tullar og ler og syng og smilar og er så veldig, veldig glade i kvarandre.
Og heldigvis er mormor flink til å komme den lange vegen på besøk i ny og ne.
Slik at dei kan vere saman og ha det godt i lag. Slik som no. :)
Du ser vel at dette er ei lukkeleg jente?
Her sitt dei i den gamle turkise sofaen ute på verandaen.
Storesøster har funne fram ein kjole frå H&M som ho eeeelskar å danse i,
men som nesten ikkje er lov å bruke fordi eg er så redd for den...
Den var nemleg lillesøstra mi sin på 80-talet ein gong!
Fine søstra! Fine barnet! Fine kjolen!
Denne gongen hadde mormor som alltid med ei lita gåve då ho kom på besøk. Og den var suksess!
Du ser den på øverste bildet... Ei heilt skjønn papirdukke med mange ulike antrekk vart klipt ut og leika med.
Det beste var at den heiter det samme som mormor, og den hadde klede frå 50-talet då ho vaks opp...
Ei herleg stund for to bestevennar! Takk, mormor!
Håpar du nyt fine dagar med dei du er glad i!
Papirdukker! Nå fikk jeg et aldri så lite nostalgikick her, for det var lykke når jeg var liten. Da det bare var tegnefilm på julaften, for de uten kabel TV. Som det het ;)
SvarSlettFine bilder, og ekte lykke. Fin dag til deg!
Mormor lykke har vi her i gården også :) Jeg husker godt forholdet jeg hadde til min mormor - det var ubetalelig og varte livet ut, min mormor døde for 3 år siden, men jeg minnes alt vi hadde sammen med glede og sorg... mamma har heldigvis også et fint forhold til mine gutter, det er lykke for dem å få lov å komme hit til hytta å være alene med mormor noen dager...
SvarSlettSå koseleg innlegg:) Kjekt med ei mormor-bestevenninne!!
SvarSlettSå nydelige bilder av den søte jenta di og den snille mormora hennes:) Papirdukker er artige, husker vi laga
SvarSlettklær til våre:)
klem Trine:)
Såkoselig de har det!
SvarSlettPapirdukker var min favorittleke som barn!
Vet du hva? Den papirdukken har jeg helt maken til i en boks i boden. Arvet etter mi mamma som er født i 1948. Hun hadde egentlig ganske mange papirdukker og alle ligger samlet der. EN SKATT!!! Vi fikk leke så mye med de da vi var små, men vi behandlet de med ærefrykt, så de er fortsatt i god stand. Heldigvis.
SvarSlettJeg har min mormor på 88 år - mens ungene min sin mormor er jo død. Det er nesten litt urettferdig det. Det er så synd at de ikke får oppleve den dimensjonen lenger - men sånn er det. Man kan ikke få alt. Og de har jo en mamma og en pappa som i tillegg er veldig glad i både hverandre og de. Og det er forsåvidt mye.
Et skikkelig koselig innlegg ;). Som gir det en følelse av noe godt.